Detronisert

Hva var det egentlig som skjedde?

Man inntar jo tronen ganske umiddelbart. Som en mellomting mellom gud og supermann. Man kan alt og vet alt. At det kanskje ikke er helt fortjent får så være. Beundring føler man jo ingen trang til å gradere. Lenge innehar man sin posisjon. Og ja, man blir rett og slett godt vant.

Men etter hvert begynner noe skje. Man merker at utfordringene gradvis blir større, og at beundringen sitter litt lengre inne. Likevel utfordres man fortsatt godt innenfor ens kapasitet. Så, nesten uten forvarsel, og cirka på det tidspunkt hvor alder får ti-tallsendelse, snus ting opp ned. Man mister sin posisjon og blir degradert til å være en dinosaurlignende flauhet som har null peiling på det meste. Klær, hår, musikk, venner,++. Glem det! Den informasjon man gis er på 'need to know' basis, og som regel er det ikke mye det etter hvert blir vurdert at man trenger å vite. Den informasjon man selv gir i motsatt retning får plutselig et filter den må gjennom. Et filter som ikke har vært der før, og som av og til virker ugjennomtrengelig. Av de oppgaver man har hatt, så får man beholde noen. De som er av mer tjenestelignende art vel og merke.

Så, hva er det som kommer etter denne fasen?

Det vet jeg rett og slett ikke, for jeg er ikke kommet lenger. Det er fortsatt juratid i hjemmet, og vil nok være det noen år til. Men forhåpentligvis vil det komme andre tider. De sier det de som har tatt reisen før. For, som det kanskje ikke var riktig at man var en konge, så er det vel heller ikke riktig at man er en knekt. Noe midt i mellom kanskje. Etterhvert vel og merke.