Tro

Tro er et utfordrende begrep. For de aller fleste forhold i livet vil vi helst ønske å vite fremfor å måtte tro. Der hvor det foreligger objektiv kunnskap, så vil det derfor være liten plass for tro. Den kan kun oppstå der slik objektiv kunnskap ikke eksisterer.

Det å kunne forstå og forklare har trolig vært et fundamentalt behov for mennesket til alle tider. Dette er noe som føles intuitivt. Som eksempel kan man tenke seg at man hadde levd for mange tusen år siden og for første gang opplevde et lynnedslag på himmelen, etterfulgt av kraftige drønn. En slik opplevelse ville naturlig nok blitt etterfulgt av et sterkt ønske om å prøve å forstå hva som hadde skjedd. En riktig forståelse av hendelsen basert på det vi i dag vet om lyn og torden ville selvsagt ikke vært mulig, da man på den tiden ikke hadde denne kunnskapen. Derfor kunne man ikke i den tids samfunn etablere en felles riktig forståelse av hva som skjedde når lyn og torden fant sted. Hvis man ikke var fornøyd med dette, så var det kun troen som gjenstod som alternativ. En forklaring kunne være at det var en gudeskikkelse som kjørte i en vogn over himmelen, mens han i vrede slo med sin hammer slik at det  blikstret og drønnet.

Mennesket har levd i et mangfold av sivilisasjoner opp gjennom årene. Det har værte enkle sivilisasjoner og det har vært avanserte sivilisasjoner. Litt grovt kan man si at jo mer vi nærmer oss vår tid, jo mer avansert har sivilisasjonene utviklet seg, både i struktur, størrelse og levesett. En felles faktor for alle sivilisasjoner, uansett størrelse, er at de har etablert et sett med forklaringer på ulike fundamentale fenomener og spørsmål som det ikke har vært objektiv kunnskap om. Enkle sivilisasjoner har hatt enkle forklaringer og avanserte sivilisasjoner har hatt avanserte forklaringer. Når disse forklaringene har vært satt sammen i en tilstrekkelig struktur, så har de oppfylt kriteriene for å være en religion. En vareopptelling av antall religioner opp gjennom tidene, både smått og stort, hadde nok gitt et svært stort tall.

Hva har så skjedd med disse ulike religionene opp gjennom tiden? Enkle religioner har i alle fall fallt bort i konkurranse med avanserte religioner, ofte som følge av at en sivilisasjon har fortrengt en annen. I tillegg så har ulike religioner etterhvert måttet gi tapt for objektiv kunnskap som mennesket har ervervet i sin utvikling. 

De mest avanserte religionene har imidlertid enda klart å opprettholde sin posisjon. Hvis man skal prøve å gi en fellesforklaring til dette, så vil en viktig forklaring være at man fortsatt mangler objektive kunnskap på mange sentrale områder som opptar mennesket. En årsak er at tidligere mer konkrete forklaringer er blitt justert etterhvert som den objektive kunnskapen har vunnet terreng. I tillegg er mange spørsmål rett og slett av en slik karakter at det er lenge igjen før man har etablert objektiv kunnskap. Dette gjør at det for mange av livets store spørsmål fortsatt er grunnlag for å basere svarene på tro.

Imidlertid har mennesket et grunnleggende behov for å vite fremfor å tro. Viten har derfor opp gjennom årene vunnet stadig større og større terreng. Av den grunn fremstår det som nærliggende at også de siste og mest avanserte religioner kun lever på lånt tid.
Uansett hvilken 'side' man står på så bør man kunne ha toleranse for hverandres ståsted. Skal man bruke historien som målestokk så har det imidlertid vist seg at toleranse i liten grad har preget den religiøse siden. Når det opp gjennom årene har tilkommet ny objektiv kunnskap, så er denne blitt bekjempet fremfor vurdert. Det har syntes viktigere å forsvare posisjon fremfor å få belyst et spørsmål best mulig for å sikre at man sitter på riktig svar. Den manglende toleransen fremstår i tillegg å være aller størst innad på religiøs side.

Troen på mennesket bør likevel være urokkelig.